Hva er poenget med denne blokken?

Området rundt Y-blokken er en brems på bylivet heller enn et energisentrum. Arkitekter som vil bevare Y-blokken må skissere for byens befolkning hva som er mulig og skape en visjon vi kan dele.

(Aftenposten, 10. desember 2014)

Y-blokken bør ikke rives, argumenterer arkitekt Einar Dahle. Han vil flytte den fra bøddelens blokk til arkitektens tegneblokk.

Med sterke ord om at det er galskap å rive den, gjør han det klart fra starten av at her er det følelsene og ikke fornuften som taler. Den er kanskje blokkert.

Kjært barn har mange navn, men Y-blokken i dag får ikke frem kjærligheten hos folket. Like mye som bygningens form får navnet Y-blokken deg til å tenke på den engelske uttalen av bokstaven y. Why – eller hvorfor. Hva er poenget med den blokken?

Det er Egertorget som er Oslos nav

Når Dahle hevder at «Y-blokken er navet som setter byen i bevegelse», vil jeg si at nettopp det er galskap.

Området vi alle kjenner som et livløst kontorlandskap som de fleste holder seg langt unna utenom kontortiden, er heller en brems på bylivet enn et energisentrum.

Et problem med bildet er at navet er i sentrum, mens Y-blokken ligger over Ring 1, som det er bedre å sammenligne med dekkets slange enn med navet. Er Y-blokken fremmedlegemet som har satt seg fast i dekket og punktert slangen? Må det fjernes før vi lapper sammen byrommet og pumper inn luften på ny?

Høyblokken skal bli ventilen som pumper luft og liv inn i et byrom som er helt på felgen. Til nå har ikke ventilen vært tett, og luften har sivet gjennom Høyblokken og ut i atmosfæren.

Men la gå at Y-blokken skal være navet. Vi trenger fortsatt pedalene, der hvor vi vil sette våre føtter og skape den bevegelsen som navet skal føre ut til hjulene. Det er kaféene, butikkene, benkene og statuene som tiltrekker seg energien, som gjør at vi setter våre føtter i byrommet.

På sykkelen, som i byen, er det med føttene våre vi setter i gang bevegelsen. Hvis vi alle hadde tråkket rundt regjeringskvartalet, ville det blitt et byrom med liv. Et byrom hvor folk ikke setter sine føtter, skaper ikke bevegelse eller liv.

Regjeringskvartalet er som en vegg mellom Youngstorget og Akersgata. Det er Egertorget som er Oslos nav, med både Karl Johans gate, Akersgata og Pilestredet som transportårene eller eikene som bringer oss dit.

Mellom Hambros plass og Youngstorget er det ingen bindeledd, regjeringskvartalet ligger i løse luften mellom eikene.

Stortinget – et naturlig sentrum i byen

Da Stortinget skulle bygges, ville ikke arkitekten la det ligge som andre parlamenter i en park for seg selv, langt unna folket det skulle representere.

At byen er tett på, med Løvebakken som en naturlig snarvei og byens hovedgate som den aller nærmeste nabo, gjorde at parlamentet ikke bare ble et naturlig sentrum i den unge nasjonens politiske liv, men også ble et naturlig sentrum i byen.

Det yrer av liv rundt Stortinget, som et bilde på nærheten mellom folket og de folkevalgte i dette landet.

Hva er Y-blokken et bilde på? På teknokratenes gode intensjoner og modige grep. Men også på de gjennomtenkte planenes utilstrekkelighet, mangel på fleksibilitet og uforutsette konsekvenser.

Når man nå sier at Y-blokken ikke kan fungere som regjeringskvartal, er det nettopp fordi folket kommer for nær regjeringen. Å ha Ring 1 rett under regjeringsapparatet, sees nå som en åpenbar sikkerhetsrisiko. Vi vet alt for godt hvor mye skade en enkelt bil kan gjøre.

Bygg i midtlivskrise

Det er ikke sikkert det er Y-blokkens skyld at byrommene rundt ikke fungerer. Blokken har tross alt mange kvaliteter, og den går nå gjennom den samme midtlivskrisen som så mange bygninger og stilarter har gjort før.

Den er for gammel til å være moderne og framtidsrettet, den er for ung til at vi kan se på den med et nostalgisk slør eller se på den med friske øyne. Tar vi vare på Y-blokken nå, kan den om tre-fire generasjoner være et av byggene Osloborgerne er stolte over.

Da må vi klare det man ikke klarte i Viksjøs tid, nemlig å skape liv i byrommene rundt Y-blokken.

Over Ring 1 ligger Hammersborggata. Den het Henrik Ibsens gate frem til området ble så ødelagt at det ikke lenger var verdig å kalle opp denne gaten etter vår fremste dikter. Fortsatt snakker man om Ibsen-ringen og Ibsen-huset, så stakkars Henrik slipper ikke helt unna.

Hvorfor er ikke den like sentral for fotgjengere og syklister som skal fra øst til vest, som Ring 1 er det for bilister? Du vil forstå det hvis du en gang prøver å gå eller sykle Hammersborgata. Neste gang vil du velge en annen trasé.

Årsaken er nettopp Ring 1. Når du sklir på holken på fortauet utenfor John Dee, virker tanken om en bilfri by som en utopi eller en hallusinasjon.

Arkitektene må skissere en visjon

Kjøper du en y-blokk i en bilbutikk eller databutikk, kan du bruke den som et bindeledd mellom tre ledninger. Hvis vår Y-blokk blir det som samler Hammersborggata og Youngs gate til Teatergata, vil den være et bindeledd mellom øst og vest. En snarvei, et sentrum som tjener en funksjon.

Utfordringen til Dahle og andre arkitekter som vil bevare Y-blokken, blir derfor å slutte med å skape språklige bilder og lage illustrasjonsbilder som viser en gate med liv, fra Sentrum Scene til Hambros Plass.

Hvor Ring 1 kanskje holder seg i tunnel hele veien fra Pilestredet til Plaza. Hvor Y-blokken på gateplan er innbydende, med mange innganger hvor dagens kontorer har veket plass for det som så vakkert kalles publikumsrettede funksjoner. Kaféer eller barer, bokhandlere eller gallerier, klesbutikker og designerboutiques.

Området er fortsatt på tegneblokken. En skisse nå vil vise oss om Y-blokken ligger på bøddelens blokk, eller på startblokken for et nytt løp og en ny tid.

Startblokker gir bedre grep og kroppsposisjon, det trengs for en bydel som har vaklet og vært malformet. Initiativet ligger hos arkitektene, som må skissere for byens befolkning hva som er mulig og skape en visjon vi kan dele.

Hvis arkitektene graver skyttergraver i stedet for startgroper, er det bygget de vil verne som blir offeret.

3 kommentarer om “Hva er poenget med denne blokken?

  1. Det må vel bare medgis at jeg ikke har så sterke følelser for Y- og H-blokka, og kanskje så utfallet av den tragiske hendelsen – når så galt likevel skulle skje – som en mulighet til å få bygget noe funksjonelt og, til forveksling, vakkert i stedet.

    Med det sagt, og det er selvfølgelig en subjektiv oppfatning, er Y-blokken den minst stygge av de to – og så velger man å rive den, mens verstingen får stå.

    Akkurat det er nok litt mer enn jeg egentlig evner å begripe.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s